Om Prazsky Krysarik

Rasens historie, bakgrunn og utvikling

Individer av rasen på verdensbasis i dag. Mellom 4000-5000 individer av rasen.
 
Bruks områder. Denne rasen er aktiv og bør aktiveres mentalt med for eksempel  agility, dressur, freestyle, spor, turkamerat og veldig lojal venn, m.m. Hendig  størrelse og ta med seg overalt på reiser, båtturer, hytte turer osv.
 
Rasen ble godkjent i NKK; Rasen ble godkjent i NKK juli, rasestandarden klar fra oktober 2008.
 
Rasen ble godkjent i SKK; 1.1.2007 inn i annexregistret 1.1.2008 rasen kan stilles på offisielle utstillinger.
 
Rasen ble godkjent i CMKU; Rasen ble godkjent i CMKU (Tsjekkia) 1980.
 
Farge og pels:
 
Sort og Tan er «grunnfargen» i rasen og var den eneste fargen som ble registrert tidligere.  Fargen fantes bare som homozygot (en dominant variant som bare bærer på genet av  denne fargen og ingen annen farge). Den finnes også i dag som heterozygot  (fortsatt en dominant farge men bærer på andre farge gener som f.eks. gul, brun  og tan osv.). Om 2 stk homozygote, sort og tan individer pares så fødes bare sort og tan  valper. Parer man en homozygot sort og tan med annen farge kan eventuelt en  annen farge fødes, men det tilhører sjeldenheten. Å avle homozygot sort og tan er ganske vanskelig da det farge genene er så  utblandet.
 
 
Brun og Tan er i dag, en relativt uvanlig farge fortsatt. Den er resesiv som innebærer at begge foreldrene må være bærer av genet for at det skal kunne fødes  en valp av denne fargen. Man kan parre en gul hund (ikke rød) med B/T da denne  fargen er resesiv og resultatet kan bli et avkom av fargen Brun og Tan.7
 
 
 
 
 
Rød er en dominant farge og dominerer over de fleste andre farger, UTENOM Black  and Tan. Det fødes fler og fler individer av denne fargen, men den er fortsatt  uvanlig. Det er helt greit å parre 2st røde individer da dette kan gi ett  resultat i utrolig velfargede og mørke individer.
 
 
 
 
 
Gul er en lysere variant av Rød og er ikke dominant. Gul fargen er et resesiv  gen og det kan bare fødes gule valper om begge foreldrene er bærer av genet. Man  bør ikke parre 2 gule individer da dette kan medføre helseproblem.
 
 
 
 
 
 
Blå og tan er en enormt uvanlig farge. Det menes å påstå at det finns et helseproblem i fargen, men det er ingen statistikk på dette. Fargen er resesiv  og begge foreldrene må være bærer av genet for at det skal kunne fødes et Blått og Tan farget individ. Man skal ikke parre 2st Blå og Tan individer da man i så  fall frykter et ev. helseproblem. Fargen har gitt problem i andre raser. Ny farge lilla.
 
 
 
 
Merle fargen er ennå mer uvanlig, en type flekkete farge. En bør lese om fargen merle i andre raser da det har vært helseproblem der. 
 
 
 
 
 
 
Feil fargede individer
Hvite flekker: I dag er alle farger godkjent i rasen men et eksempel på feil er en  Black and Tan med en stor hvit flekk.  I dag står det i standarden at en hvit  flekk større enn 2cm skal klasses som en feil på individet. De hvite flekkene  ser man oftest på brystet i større størrelse men også på bena og kalles da  oftest for sokker. 
For mye tan: Det finns en del individer som har for mye tan i bla. ansiktet og/eller brystet.  Det vanligste er at det er for mye tan på brystet. Ifølge standarden skal tanen  ha 2st trekanter som deles på brystet. Om tan trekantene går sammen er det ingen  diskvalifiserende feil og er ofte vanlig hos homozygote Black and Tan individer.Hårlags varianter. Det er to varianter, langhåret og korthåret Tsjekkisk Rottehund. Den  langhårete varianten er godkjent i Tsjekkia, men pr.2009 er det ikke i Norge og  Sverige egen rasestandard for varianten. Forventer at NKK og SKK oversetter  standarden og «godkjenner» denne varianten i 2010.. Den korthårete varianten er den originale Prazsky Krysarik.

Dårlig pelskvalitet og pelsavfall. Dårlig pelskvalitet og pelsavfall er dessverre et problem i rasen. Det  kommer ikke opp hos alle individer men er ganske vanlig hos sort og tan. Oftest  kan man ser det på unge individer når de bytter fra valpe pels til voksen pels  og når de bytter tenner. Pelsavfall kan forekomme også hos voksne individer, da  spesielt på vinteren. Oftest kommer det av for lite sol og frisk ute luft, folk  er for forsiktige med å la hundene sine være ute på tur om vinteren. Bruk evt.  en ullgenser på dem el. lig å la de få litt varme inni jakken om dere blir  stående stille. En hund har behov for å komme ut i den friske luften og være ute  i lyset selv under vinterhalvåret. Huden behøver UV-strålene som gjør at viktige  vitaminer lettere tas opp.

De vanligste delene av kroppen som en TR mister pels på er  hodet, ørene, halsen og magen. De kan også miste pels på ørene om de forfryser.

Selvsagt kan pelsavfall også komme av f.eks., dårlig  for, vitaminmangel, nedsatt immun forsvar, hudsykdommer, m.m.

Tenner:

Fremre delen av den det permanente bitter hos en voksen  hund har seks fortenner (inciviser) og to hjørnetenner (canintenner) i både  under- og overkjeve. Deretter følger kinntennene som nummereres forfra. På hver  side finnes de første fire fremre kinntennene (premolarer, p1-p4). Bak dem  sitter de bakre kinntennene (molarer, m1-m3), to i overkjeven og tre i  underkjeven. Et komplett bitt inneholder altså tjue tenner i overkjeven, og  tjueto tenner i underkjeven, totalt førtito tenner.

Hos små valper (med melketenner) finnes samtlige fremtenner  og hjørnetenner og de tre bakre premolarerne (p2-p4). En valp har altså fjorten  tenner i vært kinn (6+2+6), sammenlagt 28 tenner. En valp som mangler en viss  melketann kan, men må ikke, mangle samme tann i det permanente bittet.

Da PK nesten alltid mangler M3 regnes altså en PK valp med  26 tenner som «fulltannet».

Incisiver (I1-I3) Incisivene er de fremre tennene, de som sitter mellom Canis. En hund  skal normalt ha 4 stk av hver incisiv. Med andre ord to L1 nede og to L1 oppe,  dvs. 4 stk. L1 er de midterste tennene, L3 er de som sitter nærmest Canis.  Totalt har hunden 12  incisiver.                                                                       

Canis (C) Canis kalles på hverdags språk for ”huggtenner” eller «kanintenner».  Normalt har en hund fire stykker canis, to oppe og to nede.

Premolarer (P1-P4) Normalt har en hund fire premolarer, dvs. 2 av hver premolar i  overkjeven og to av hver i underkjeven. Premolarerne ligger mellom Canis og  Molarerne. ( Pre = før, «før molarerne»)
P1: Er de tennene som en fullvoksen hund oftest mangler. .

Molarer (M1-M3) Normalt har en hund fire stk av M1 og M2, og to stk M3. M3 finnes bare i  underkjeven. Molarerne sitter lengst bak i munnen på hunden, dvs. kinntennene.  Totalt skal hunden ha 10 molarer.
Persisterende melketenner Roten og kronen til en melketann skal erstattes når den permanente  tannen anlegges og når roten løsner ramler tannen ut. Den permanente tannen  trykker på under fra. Ved 6 måneders alder skal valpen ha felt alle melketenner,  og ha erstattet dem med permanente tenner. Det kommer nye kinntenner, to  premolarer og alle molarerne. Om melketennene ikke faller ut ved normalt  tidspunkt kalles det persisterende. Oppstår dette problemet med din valp, konsulter med veterinær om tenner bør  trekkes. Dette er ganske vanlig på miniatyrhunder.
Tannfeil på TR -hva er normalt og hva godkjennes på en avls vurdering?

I1-I3 Det er relativt vanlig at noen incisiver mangler hos en TR. Ved avls vurdering gjelder følgende: Mangel av 1 stk oppe og/eller nede er godkjent. Mangel av to stk oppe og/eller nede innebærer en større feil og individet kan  risikere å ikke gå igjennom, men om individet har andre gode fordeler som kan  bidra positivt til avlen, kan hunden godkjennes.

Canis Disse tennene mangles som regel ikke, og det er et krav at alle canistennene  finnes ved avls vurdering. Det må være de «voksne» hjørnetennene, ikke  valpetenner. Det skal finnes fire stykker, to oppe og to nede. Det har  forekommet at en hund har blitt godkjent uten en hjørnetann.

P1-P4 Mangel av noen premolarer er den vanligste tannfeilen hos TR. Ved avls vurdering gjelder følgende: Mangel av flere P1-P3 er godkjent. Det registreres, men sees ikke på som en stor  feil. Mangel av P4 er diskvalifiserende, og hunden godkjennes ikke for avl (har  forekommet ved andre store fordeler).

M1-M3 Ved avls vurdering gjelder følgende: M1 – kan mangle i overkjeven, men ikke i underkjeven. M2 – kan mangle i overkjeven, men bør finnes i underkjeven (kan godkjennes  uten). M3 – Mangles nesten alltid hos PK.
Bittfeil er relativt uvanlig hos TR. De skal ha et saksebitt, men iblant kan det  fødes individer med et annet bitt. Grove over- eller underbitt kan gi problemer  for hunden, og er ikke ønskelig.

Fontanell.

 Fontanell er en åpning mellom skallens ben. Disse åpningene er vanlige hos  spedbarn, derimot har ikke hunder normalt fontanell engang når de er nyfødte.  Fontanell er uvanlig hos de fleste raser, men forekommer med høyere frekvens hos  dvergraser. Fontanellen sitter oftest mitt oppe på hodet men det kan også  forekomme at den sitter mot nakken. Normalt beskytter skallebenet mot støt og  slag, men ytre vold mot en fontanell kan overføres direkte på hjernen og gi  livstruende skader. Hunderaser med fontanell har også oftere vannhode (hydrovefalus)  en andre raser.
Det anbefales ikke å avle på en voksen hund som har en åpen fontanell.

Blodsukker.

Lavt blodsukker kan innebære døden for en hund uansett rase, størrelse eller  alder. Det er oftest hos små raser eller hardt arbeidende raser med lite fett.  Man kan ibland se at en hund har lavt blodsokker. De tydeligste tegnene er bla,  ustødig gange, slappe, trøtte øyne, pipete, munnfråde, dårlig almenntilstand. Du  kjenner normal allmenn tilstand på hunden din så reager om disse  symptomene utvikler seg da hunden kan bli veldig syk innen kort tid, 1 time.  Utgangen kan være at hunden besvimer, går i koma, få hjerneskade og kan så dø  eller måtte avlives.

Ser du disse symptomene så gi hunden noe sukkerholdig,  f.eks. ta litt honning inn i gommen eller gi druesukker evt. en sukkerlake  blanding inn i munnen og kontakt veterinær.

 Væskebalanse.

Disse hundene er små og kan bli fort dehydrerte, over opphetet eller  nedkjølt. Bruk sunn fornuft ved veldig varmt eller veldig kaldt vær og ved  reiser.  

Allergier.

En liten hund kan raskt bli påvirket av stoffer den ikke tåler da  kroppsvekten er lav kan konsentrasjon av allergener bli høy i den lille  kroppen. Det kan være lurt å ha kortisontabeletter for hånden ved f.eks.,  vepsestikk, ormebitt, reaksjoner på vaksiner eller andre ting hunden kan reagere  kraftig på. Ta alltid kontakt med veterinær en gang for mye enn en gang for  lite, og alltid ved Ormebitt.

 Rennende øyne.

Rennende øyne er et ganske vanlig problem hos TR, de blir ikke dårlige av dette. Med å vaske rundt øynene med litt vann iblant så kan man motvirke eventuell  irritasjon. Væsken skal være klar i fargen. Gulaktig væske som et klissete er ikke  normalt og veterinær bør konsulteres. Det finnes ingen andre kjente øyeproblem hos TR.

Har du øyelysningsresultat, send gjerne resultatet till  raserepresentanten for statisstik. send till anystrom@online.no

Kryptorkisme.

Kryptorkism forekommer ibland hos TR. Dette betyr at den ene eller begge  testiklene ikke ligger på plass i pungen.  Om begge testiklene mangler ved  voksen alder er hunden steril  om den ene mangler så er vanligvis hunden fertil  men ikke stillbar på utstilling. At en hannhund har testiklene nede ved 8 ukers  alder betyr ikke at de alltid kommer til å finnes nede i pungen. Det er en  mulighet for at hannhundens testikler dras opp igjen. Trangt bekken og trange  kanaler er vanlig hos rasen og kan forårsake at testiklene ikke vandrer ned  ordentlig, men trekkes opp igjen. Om man skaffer seg en hannhund så kan man  massere den. De fleste TR-hanner har begge testiklene på plass helt normalt  allerede før 8-12 ukers alder eller litt senere men det kan være litt vanskelig  å kjenne de så tidlig. De fleste har heller aldri problemer med at de drar seg  tilbake igjen.

Hengende eller myke ører.

Dette er en klassisk feil i rasen. Mange individer har myke ører, dette behøver  ikke bety at ørnene ligger tett mot hodet men at de helt enkelt bare har myk  brusk. På et flertall individer kan man se tippende øreflipper, da står ørene  opp men øverste del av øret peker nedover.  Denne variant er ok men det  ønskelige øret ifg standarden skal stå opp. Det er også individer som har  hengeører som ligger helt flatt inntil hodet hele veien, det regnes som en feil.

Valper har myke ører som reiser seg litt opp og faller litt  ned for så å stabilisere seg i ung voksen alder.

Noen forsøker å teipe opp ørene på valper og ung hunder når  brusken skal styrkes for å få ørene til å stå opp.

Stille løpetid.

«Stille løpetid» er relativt vanlig hos rasen TR. Å vite om tispen har  løpetid kan være veldig vanskelig om hun ikke blør. Da må man følge med på om  tispens vulva svulmer opp og se om hun forandrer personlighet, temperament eller  oppførsel. Den sikreste måten er å se hvordan hun reagerer i selskap med en hann  hund som er i kjønnsmoden alder. Obs om det bor tispe og hann hund i samme hus  for tjuvparring.

Patella Luxation.

Patella Luxation er når kneskålen i varierende grad hopper ut av ledd. Dette  er mest vanlig hos raser under 10kg i voksenvekt. Patella Luxation kortes oftest  ned til PL.
Patella Luxation kan være et problem hos rasen. De fleste individer som er testede har 0/0 både i Sverige, Norge og i Tsjekkia,  men dessverre er det hunder som har slått ut på høy grad også. En bør ikke avle  på hunder med PL. Har man en så høy grad som 3 på noen av bena bør man operere og IKKE AVLE på  individet!
Man kan misstenke at ens hund har patella luxation om den hopper på 3ben f.eks.  men det behøver ikke være tilfellet.
For å teste din hund ska den ha fylt 12 måneder.

Haleknekk

Haleknekk er en defekt på hundens hale. Defekten kan sitte på forskjellige  steder men er vanligst å sitte på toppen. Hundene er ikke plaget av dette så det  er ikke et helseproblem men det er en utstillings feil og en bør ikke avle på  individet. Dette må ikke forveksles med en liten halekrøll.Det er vanlig med kupert  hale i Tsjekkia så vi vet ikke om dette problemet er utbredt eller ikke

 
 
 
 
 
 
 

Rase- og fargevarianter

Helsesituasjonen i rasen

Bruksegenskaper/ aktiviteter

Daglig stell

Klør:
Som med alle miniatyrhunder er det viktig at klørne klippes jevnlig om hunden ikke sliter ned klørne selv.

Interessert i rasen?

Ta gjerne kontakt med oss for mer info 🙂